Analyse: Kampen mot plast har begynt

Etter fem års forberedelse og med millioner av dollar i støtte fra private donorer kunne den 26-år gamle hollenderen Boyan Slat endelig sjøsette sin oppfinnelse. Oppfinnelsen har fått stor oppmerksomhet fordi den er den første av sitt slag: en enorm flytende opprydningsmekanisme som skal rense havet for plastavfall.

Den over 600 meter lange prototypen, System 001, ble sjøsatt fra San Fransisco. Den seilte under Golden Gate-broen 3. oktober 2018, og satte så kursen mot det som har blitt kalt det store søppelflaket midt i Stillehavet.

Prototypen skal vise om det er mulig å bruke enorme flytende lenser til å samle opp de store mengdene plast som samler seg i midten av havene på grunn av de roterende havstrømmene i området. Ideen er at det lange røret skal ligge i en halvsirkel i havoverflaten for å samle sammen plastavfallet. Deretter skal plastavfallet fraktes inn til land hvor Boyan Slats organisasjon, The Ocean Cleanup, skal selge det til gjenbruk.

Men selv om den nye flytende oppfinnelsen får mye oppmerksomhet kan maskinen kun løse en del av problemet. Den fanger nemlig kun plast fra overflaten. Og jobben utføres først når plasten er ført med strømmen flere tusen kilometer, og allerede skadet naturen. Det er derfor god grunn til også å vende blikket inn mot land. Der er lignende løsninger allerede i bruk flere steder på lokalt plan for å forhindre at plast overhode når ut i havet.

I Latin-Amerika har flere land satt opp flytende sperrer ved elvemunninger for å fange opp plastavfall. Guatemala var et av foregangslandene. Her satte lokale innbyggere i byen El Quetzalito opp flytende sperrer ved munningen av elven Motagua som renner ut i det Karibiske hav.

Metoden fra Guatemala er lite krevende i motsetning til Boyan Slats prosjekt som er dyrt og avansert. Ved Motagua-elven har de lokale laget et langt pølseformet nett og fylt det med tomme plastflasker som flyter. De spenner nettet over elva, og hver dag tømmer de sperringen for den plasten som har samlet seg. Deretter tjener de penger på å selge den innsamlede plasten til gjenbruk. Lignende plastnett blir i dag brukt i Honduras, Panama og Den Dominikanske Republikk.

Selv om det kan virke som små sporadiske løsninger er arbeidet med å stoppe plast fra elevene og avløpene fra byer langt viktigere enn man kanskje skulle tro. Tidligere i år viste en ny studie fra det tyske Helmholtz-sentret for miljøforskning at en veldig stor del av all plast i havet kommer fra elver, og at bare 10 av verdens største elver står for nesten alt plastavfall i havet. Av de 10 elvene ligger 8 av dem i Asia, og den største forurensningskilden er den kinesiske elven Yangtze.

Basert på dette begynner man å få en oppfatning av hva som er løsningen på det massive problemet med plastforurensning. Mindre oppsamlingsanlegg kan gjøre en viktig forskjell inne på land slik at mye av plasten aldri kommer ut i havet.  Og hvis flytende lenser som System 001 virker i praksis kan de brukes til å rydde opp ute på havet. Sist, men ikke minst, skal vi omstille våre samfunn slik at vi ikke lengre ser på plast som noe man bruker en gang og så kaster.

Mange land har heldigvis nå begynt å løse problemene på en mer grunnleggende måte enn bare å prøve og fiske plastavfallet opp. Et av de viktigste vendepunktene var da det i 2016 kom frem at vi er på vei mot en verden der det er mer plast i havet enn fisk. Og at forurensningen fra plast svarer til at en full søppelbil hvert minutt dumper innholdet sitt direkte i havet.

Året etter kalte FN til felles kamp mot plast i havet i form av kampanjen Clean Seas. En rekke land tilsluttet seg frivillig, og kunngjorde hva de vil gjøre for å stoppe forurensningen. Knappe to år senere har 57 land sluttet seg til innsatsen, heriblant Norge. De har satt inn tiltak mot forskjellige former for engangsplast. Det er det som utgjør størstedelen av plastavfallet. Det handler spesielt om engangsbestikk, sugerør, Q-tips og plastposer.

Danmark var første land i verden da de innførte avgift på plastposer i 1993. Dette førte til en 40 prosent reduksjon i bruken av plastposer. I årene etter det har en rekk land fult Danmarks eksempel og enten forbudt plastposer eller tilført en avgift. Dette har ført til en massiv reduksjon av forbruket. For noen uker siden meddelte Europaparlamentet at det meste av engangsplast skal forbys i EU fra 2021. India har også vedtatt et lignende forbud.

Det er fortsatt en del hinder på veien mot å få slutt på alt av plastavfall. En av bidragsyterne til Clean Seas kampanjen er Indonesia. Landet er samtidig verdens andre største kilde til plastforurensning. Landet har nå satt som mål å redusere forurensningen med 70 prosent innen 2525. Men to tidligere forsøk på å innføre avgift på plastposer har blitt møtt med kraftig motstand fra butikker og plastindustrien. På samme tid har Indonesia et ønske om å være en attraktiv turistdestinasjon. Det er vanskelig å selge for eksempel Bali som et øy-paradis når strendene flyter med søppel.

Landet var vert for konferansen Our Ocean, hvor 90 organisasjoner og plastvirksomheter ble enige om å arbeide for å komme unødvendig plastemballasje til livs. Virksomhetene som deltok på konferansen omfatter giganter som Coca-Cola, H&M, Danone, LÓreal, Mars, PepsiCo og Unilever.

Indonesia er et godt eksempel på at det er mange interesser i spill i kampen mot plast. Men at det tar tid å omstille et samfunn. Til syvende og sist kan vi kun løse plastproblemene hvis vi går vekk fra å tenke på plast som noe man bruker én gang og så kaster.

Som Erik Solheim, lederen av FNs miljøprogram UNEP, tidligere har sagt: «Vårt mål er å endre vårt forhold til plast fordi det er den eneste måten vi kan redde havet på. Det vi har bruk for er en revolusjon». Mye tider på at plastrevolusjon nå er begynt.