Analyse: Ørkenland planter en mur av grønne muligheter

Hvis man ser ned på Afrika fra verdensrommet, fanger Sahara-ørkenen blikket som en bar flekk på kartet – et glohett landskap med sand og steiner hvor nesten ingenting kan leve. Ørkenen er enorm, og den blir hvert år større og større, i takt med at den sprer seg sørover. Siden 1920 har Sahara vokst med minst 10 %.

Ørkenspredningen er en stor trussel for de afrikanske landene som ligger på grensen til Sahara, fordi deres landbruksjord blir erstattet av knusktørr sand. I grenselandet Sahel betyr mangel på vann ofte et valg mellom enten å synke ned i sult og fattigdom, kaste seg ut i en farefull flukt mot Europa, eller å bli del av en gruppe kriminelle og terrorister. I 2005 bestemte derfor 11 afrikanske land seg for å gå til motangrep mot den mektige ørkenen.

Så langt var dette en uhørt ambisiøs plan, som presidentene i Senegal og Nigeria fremla for statene i Sahel-regionen. Landene skulle gå sammen om å plante en grønn mur av trær på tvers av kontinentet. Afrikas store grønne mur skulle dempe ørkenens fremmarsj. Den afrikanske union støttet idéen, og i 2007 ble planen vedtatt. Idéen var like enkel som den var ambisiøs. Den grønne muren skulle være minst 7000 kilometer lang og cirka 15 kilometer bred. Den skulle ikke kun stoppe ørkenen, men også forbedre landbruksjorden og levegrunnlaget for 280 millioner mennesker ved å blant annet skape 10 millioner grønne jobber, og spesielt å gi muligheter til de unge.

Men planen var også litt for enkel. Selv hvis alle trærne i den grønne linjen ble plantet, er det store, øde områder langs ruten, hvor det ikke finnes noen til å beskytte de små plantene, før de har dype nok røtter til å vokse av seg selv. Eksperter vurderer at omkring 80% av alle trærne som har blitt plantet i Sahara gjennom tidens løp, har visnet.

Og selv om de faktisk hadde lykkes med å plante og vanne muren, ville bredden på 15 kilometer allikevel kun utgjøre en spinkel, grønn linje på tvers av Afrika. De 10 millionene hektar med trær ville vært en dråpe i sandhavet. I regionen på kanten av Sahara er det nemlig 780 millioner hektar uttørket land, hvorav 166 millioner hektar vil kunne gjenopprettes. 

Derfor ble den opprinnelige planen endret, men ambisjonene har ikke blitt mindre av den grunn. De har faktisk blitt enda større. 

Nå handler det ikke lenger kun om å plante en mur av trær, men derimot om å gjenopprette ødelagte områder langs hele “muren”, spesielt de steder hvor mennesker bor. Nå skal det ikke bare plantes trær, men en mosaikk av skog og andre landskapstyper som passer til de lokale områdene, og som kan stoppe forverringen av jordbunnen. Omfanget har steget fra å plante en mur med 10 millioner trær til å gjenopprette til sammen 100 millioner hektar jord innen 2030.

Det har skjedd en rekke fremskritt i arbeidet med den grønne mur i de 15 årene som har gått siden planen først ble utarbeidet. 

Forskjellige steder langs ruten er det gjenopprettet til sammen 17,8 millioner hektar land. Det har skapt 335.000 grønne jobber, noe som gagner rundt 11 millioner mennesker i regionen. Dette fremgår av en ny rapport fra prosjektets tverr-afrikanske arbeidsgruppe, som i samarbeid med Irland har tatt status. Dermed står en snau femtedel av Den Store Grønne Mur i dag ferdig, hvis man teller målet om 100 millioner hektar, i stedet for kun en linje av trær fra kyst til kyst.

Rapporten viser også at arbeidet vil bli gjennomført raskere i de kommende ti årene, hvis målet om 100 millioner hektar skal nås innen 2030. Og det skal bli brukt 4,3 milliarder dollar i året for å finansiere innsatsen.

Det blir ikke lett i en fattig region som sliter med krig, korrupsjon og svake institusjoner. Allikevel er det fortsatt håp for prosjektets fremtid, for de afrikanske landene kjemper ikke mot ørkensanden alene. Selv om prosjektet er ledet av afrikanske land, kommer kun 15 prosent av finansieringen fra landene selv, resten kommer fra samarbeidspartnere i utlandet. Det har kommet frem i en ny dokumentarfilm om prosjektet. 

Et stort tema i dokumentarfilmen er hvordan fattigdom i Afrika driver unge afrikanere mot Europa og hvordan den grønne muren og dens mange sidegrener kanskje kan veie opp for både sandflukten og fattigdomsflukten. Ikke som en mur som holder mennesker ute, men som en mur av muligheter som får dem til å bli værende.