Renere luft redder liv i Europa: – Vi trenger alle å puste, så luftkvaliteten er avgjørende

– Du kan jo ikke unngå å puste inn luften, sier Alberto Gonzalez med et skjevt smil. Han er ekspert på luftkvalitet ved Det Europeiske Miljøbyrået, EEA, som nettopp har gitt ut en rapport som viser at luftkvaliteten i Europa blir bedre og bedre. 

Det er bra for europeernes helse.

Luftforurensning har nemlig skylden for sykdommer som lungekreft, astma og hjerte- og karsykdommer og for tidlig død. I 2005 døde omkring 412.000 mennesker for tidlig på grunn av luftforurensning, men i 2020 hadde antallet falt til 238.000 mennesker.

– Hvis vi sammenlikner oss med andre deler av verden er vi forløpere når det gjelder god luftkvalitet sammen med Nord-Amerika og Australia, sier Alberto Gonzalez, og peker på at forbedring av luftkvaliteten har blitt oppnådd gjennom europeiske og nasjonale tiltak for å begrense utslippene av forurensende stoffer i både landbruk, industri og transportsektor.

Inntil videre har antallet for tidlige dødsfall gått ned med 45 prosent siden 2005 i EU, og målet er å redusere det med 55 prosent i 2030. Ifølge EEA kan det lykkes.

Røyken ut av byen

Luftforurensning omfavner flere forskjellige partikler som virvler opp i luften. Eksempelvis støv som flyter ut i luften når korn blir overført fra en vogn til en silo, eller røyk fra eksosrør på biler og busser.

Og faktisk er nettopp begrensninger av forurensende biler i flere og flere europeiske byer en del av forklaringen på den renere luften.

Bare i løpet av de siste tre årene har antallet lavutslippssoner i europeiske byer steget med 40 prosent. Det betyr at gamle forurensende biler ikke er tillatt og at eksosrør må ha påmontert et partikkelfilter for å få lov til å kjøre i visse områder i London, Berlin eller 320 andre europeiske byer.

I London, som er en av de ledende byene for lavutslippssoner, har sonene fjernet 50 prosent av luftforurensningen fra biler siden 2016.

– Når biler i byene forurenser mindre og bussene kjører på elektrisitet gir det ikke bare renere luft, men det fremmer også bruken av sykler, sier Alberto Gonzalez. Og den renere luften skaper en bølge av gode effekter med mindre trafikkstøy, mindre CO2-utslipp og høyere trivsel i byrommet, forklarer han.

Oppvarming forurenser

Men selv om luften er langt bedre i dag enn for bare 20 år siden har vi ikke kommet i mål. I dag er en største kilden til forurensning når vi skrur på varmen. Varmen i radiatoren produseres i stor grad i en varmesentral eller en kjele i kjelleren som går på gass, olje eller kull, og som avgir partikler i luften. 

– Det er husene våre, bygningene vi jobber i og kjøpesentrene vi handler i, sier Alberto Gonzalez. Løsningen er først og fremst å bytte til elektrisk oppvarming. Dessuten er det fjernvarmesystemet man bruker i Danmark veldig effektivt og det kan med fordel spres til flere land, forklarer han. 

Men EU har også i flere år støttet energirenovering av bygninger i Europa, som gjør at bygningene rett og slett holder bedre på varmen. På den måten trenger man ikke bruke så mye drivstoff for å varme opp bygningene, så det er også en del av løsningen.

Vi vet hva vi skal gjøre

– Men det trengs mange flere tiltak på både europeisk, nasjonalt og ikke minst lokalt nivå for å minske luftforurensningen ytterligere, sier Alberto Gonzalez.

Men det vi mangler er ikke en ny mirakelkur til å redusere luftforurensningen ytterligere. Vi vet allerede hva som virker. Vi må gjøre mer av det vi allerede gjør, sier han.

Når vi skrur på radiatoren kan ikke varmen komme fra en forurensende kilde. Hjemmene våre må isoleres og bilene på veiene må kjøre mindre og helst på elektrisitet. Alt sammen for å unngå for tidlig død, sykdommer og innleggelser.

– Luften er noe som angår oss alle, sier Alberto Gonzalez.