Illustrasjon: Lauge Eilsøe-Madsen
De siste femti årene har verdens befolkning fordoblet seg. I 1970 var det 3,6 milliarder mennesker på kloden, men nå er vi oppe på 7,7 milliarder.
Selv om folk i stigende grad bor tettere sammene i byene hvor høye hus gjør det mulig å bo mange på lite plass, legger de mange nye menneskene allikevel beslag på mer og mer av jordens overflate. Det skyldes at det for hver person er nødt til at være et areal landbruksjord hvor det kan dyrkes nødvendige fødevarer. Planeten har den samme størrelsen som den alltid har hatt, og det er kun en del av den hvor det overhodet er mulig å dyrke jorden.
Derfor er det et veldig viktig spørsmål hvor mange mennesker planeten vår er i stand til å brødfø. Og spørsmålet blir bare viktigere og viktigere i takt med at jordens befolkning fortsetter å vokse. Selvom verdens befolkning nå vokser saktere en tidligere, takket være bedre leveforhold i mange land, er vi fortsatt på vei mot 9,7 milliarder mennesker i 2050, deretter forventes tallet å flate ut, viser nyeste estimat fra FN.
Men selv da vil det være mulig å produsere mat nok til alle. Det viser en ny studie offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Sustainability. Studiets forfattere har regnet på hvordan verden kan brødfø alle uten å overskride fire av planetens bærekraftsgrenser.
I dag overskrider nesten halvparten av verdens matvareproduksjon en eller flere av planetens grenser. Det kan for eksempel være at produksjonen kun kan opprettholdes med overfiske, ved at man feller skog, eller hvis det pumpes mer grunnvann opp en regnet kan erstatte. Hvis alle verdens land i morgen bestemte seg for å overholde alle disse grensene, ville vi kun kunne produsere mat nok til 3,4 milliarder mennesker med dagens forbruksmønstre. Det vil si at halvparten av verdens befolkning i dag lever på overforbruk av naturens ressurser.
Allikevel mener studiens forfattere at verden vil være i stand til å produsere nok mat til de nesten 10 milliardene vi forventes å bli i 2050 – og det uten å overskride de fire grensene. Det kommer imidlertid til å kreve store omlegginger og endringer av vanene våre.
Verdens bønder skal bli bedre på å dyrke jorden på en effektiv og hensiktsmessig måte, og matsvinnet skal ned. En tredjedel av all mat går i dag til svinn og det er ikke kun den enkelte forbrukers skyld. En stor del av matsvinnet skjer også under dyrkingen og transporten, og ikke minst i butikkene. Derfor er det et kjempepotensiale for å mette langt flere mennesker med mat som vi allerede har, men ikke bruker. Og sist men ikke minst foreslår forskerne at vi også blir nødt til å endre spisevaner. Kjøtt krever større areal, og store skogområder har blitt ryddet for å gi plass til soyaproduksjon som fór til blant annet svin, eller for å lage beite for kveg.
Samtidig kan nye landbruksmetoder og teknologi hjelpe til med å produsere mer mat på mindre plass. Et eksempel på det finner man 33 meter under Londons gater.
Her ligger en gammel bunker fra Andre Verdenskrig som to entreprenører nå har omdannet til verdens første underjordiske landbruk. I bunkerens lange ganger står rekke etter rekke av hyller med bakker som alle er fylt med små planter.
Reddiker, erter og ruccola er bare noen av de mange grønnsaker, som blir dyrket i bunkerens bakker. Her vokser de uten jord, men har røttene plantet i gjenbrukte gulvtepper som blir vannet med alle nødvendige næringsstoffer og mineraler. Lyset kommer fra strømbesparende LED-pærer, og siden bunkeren er isolert fra jordoverflaten behøves ingen sprøytemidler mot insekter. Ettersom forholdene er optimale og det kan dyrkes i flere lag, kan noen av bunkerens grønnsaker høstes 60 ganger om året.
Selv om langt fra alle avlinger kan dyrkes på denne måten, kan lignende landbruk under eller over jorden kanskje være en del av løsningen for å produsere mer mat på mindre plass. Men det kan neppe bli noen mirakelløsning for bunkerlandbruket kan kun gå rundt fordi kiloprisen på friske krydderurter og salatblader er forholdsvis høy. De helt store løsningene er fortsatt de forskerne i studiet peker på: Mindre matsvinn, bedre bruk av jorden og vannet og mindre kjøtt i kosten. Da er det mat nok til alle også i 2050.
