31. desember 2019
Fikk du med deg disse gode nyhetene i 2019?
Selv om 2019 har vært et år hvor mye har gått galt, kan vi se tilbake på mye gode nyheter i det vi går inn i et nytt tiår. Her er noen av de beste nyhetene fra 2019.
Foto: PlanetMallika / Pixabay
1.Nedgang i avskogingen av regnskogen i Indonesia
Regnskogfondet rapporterer at avskogingen i Indonesias gigantiske regnskog de siste årene har vært på sitt laveste siden 2010.
I 2019 fikk for første gang Indonesia 808 millioner kroner fra Norge, for reduksjonen i klimautslipp fra avskoging. I avtalen er det satt av 1 milliard dollar, eller omtrent 8 milliarder kroner. De er ment både som incentiv og som økonomisk støtte til arbeidet.
I 2011 innførte daværende president et midlertidig moratorium på hogst av uberørt skog og torvmyr. Det har blitt fornyet ved alle korsveier siden. Fremover håper Generalsekretær Øyvind Eggen at man utvider moratoriet også til flere typer regnskog, og gjør det permanent.
Regnskogsfondet jobber for at bevaringen av skogen gjøres i samarbeid med de som lever der. – Det må opprettes en egen lov som sikrer rettighetene til urfolksgruppene som er de som faktisk vokter regnskogen i Indonesia. Dette arbeidet må skje i åpenhet og involvere de som berøres, sier Eggen.
Les mer om bevaring av uerstattelig natur i 2019:
Indonesia vil beskytte regnskog permanent
Rester fra restauranter gjenoppretter rev på Australias kyst
Nylig var en verdensrekord satt – i antall tre plantet på en dag
2. Kull erstattes med fornybar energi i Europa og USA
Bruken av grønn energi blir mer utbredt samtidig med at kull blir mindre og mindre populært. Global investering i kull har falt 75 prosent de siste tre årene, og Reuters rapporterte i år at 40 prosent av kullkraftverkene ikke lenger er lønnsomme.
På tross av amerikanske myndigheters lovnader om å satse på kull, er det få som tror at etterspørselen vil gå opp. I 2019 stengte to av de største kullkraftverkene i landet, ifølge tidsskriftet Quarts.
Tyskland har forbudt kull som energikilde, og bruken er på vei ned i andre europeiske land også. I Storbritannia kunne man i oktober lese at fornybare energikilder for første gang var en større del av energiforbruket enn fossile energikilder i tredje kvartal i år. For mindre enn ti år siden sto gass og kull for 4/5 av energiforbruket. Den siste analysen viser at bare én prosent av elektrisiteten i Storbritannia er generert av kull. Innen neste vår vil det bare være fire kullkraftverk igjen i landet.
Kullforbruket utgjør fortsatt en stor trussel mot miljøet, og utfasing av kull er en av de viktigste virkemidlene for å motvirke klimaendringene. I dag står kull for hele 37 prosent av verdens kraftproduksjon, ifølge nettmagasinet Energi og Klima.
Les mer om reduksjon i kull og framvekst i fornybar energi:
3. Flere smittsomme sykdommer på retrett
Vi har sett flere store medisinske framskritt for flere av de mest ødeleggende smittsomme infeksjonene i verden.
Takket være vaksiner er to av tre poliovirus i verden utryddet. Nå er det bare én type poliovirus igjen, og den finnes per dags dato bare i Afghanistan og Pakistan. Verdens land ble enige om å forsøke å utrydde sykdommen i 1988, og vi har aldri vært nærmere det målet enn i 2019.
I 1988, da innsatsen først begynte, var det over 350.000 tilfeller av polio i verden. I 2019 er det inntil videre kun 94 konstaterte tilfeller av poliovirus 1 derav 76 er i Pakistan og resten i Afghanistan.
2019 var også året man fant en kur for den dødelige og svært smittsomme sykdommen ebola. Med de nye medisinene vil 9 av 10 pasienter overleve, der vi i det store utbruddet i 2014 så at så mange som 7 av 10 døde av sykdommen med datidens tilgjengelige behandling.
Færre og færre blir smittet med hiv, kunne Bistandsaktuelt fortelle i juli. Det bygget på tallene fra FNs aidsprogram. Stadig flere hivsmittede har tilgang til antiretrovirale medisiner, som både gjør at den hivsmittede ikke utvikler aids, og heller ikke smitter verken sine partnere eller barn.
Det har også kommet en ny vaksine mot malaria som nå har blitt tatt i bruk i Kenya, Malawi og Ghana. Vaksinen er et enormt framskritt for bekjempelsen av denne svært smittsomme sykdommen, og vil redde mange tusen menneskeliv de neste årene.
4. Fremgang i rettigheter for LHBT i flere land i Afrika
De 10 siste årene har verden generelt blitt mer tolerant ovenfor seksuelle minoriteter ifølge The Prosperity Index 2019. Det siste året har vi sett flere viktige gjennomslag i Afrika.
I Botswana ble homofil sex lovlig etter en avgjørelse i høyesterett om at loven mot homofil sex var i strid med Botswanas grunnlov. Denne tidligere loven kunne gi opptil syv års fengsel for sex mellom to av samme kjønn. Loven ble innført av det britiske kolonistyret i 1965.
– Seksuell legning er ikke en «fashion statement» det er en sentral del av vår personlighet, uttalte høyesterettsdommer Michael Elbruru til BBC om lovendringen.
I Angola vedtok parlamentet å fjerne kolonilovgivning fra 1886 mot homofil sex. De har i tillegg vedtatt forbud mot diskriminering av homofile i tjenestesektoren, og ved ansettelser, med strafferamme på to år.
31 afrikanske stater har fremdeles lover mot likekjønnet sex.
Les mer om framgang i LHBT-rettigheter i 2019:
Nå er homofilt ekteskap lovlig på Taiwan
Likekjønnet ekteskap og abort blir lovlig i Nord-Irland
5. Klimastreikene slo alle rekorder
2019 var året klimastreikene tok fart. Et halvt år før den første globale klimastreiken, i august 2018 bestemte niendeklassingen Greta Thunberg seg for å ikke gå på skolen på fredagene i protest. 20 september så vi antakelig den største klimaprotesten i verdenshistorien med 4 millioner deltakere i 160 land verden over.
Nasjonalt har totalt har over 60 000 streiket i fire byer. I en undersøkelse som er gjort av Norad oppgir 1 av 4 over 18 år at de har fått øynene opp for klimakrisen på grunn av ungdommenes engasjement.
Les mer om klimastreikene i Norge:
En ny bølge med klimastreik
6. Kvinnekampen på frammarsj i Latin-Amerika
På grunn av innflytelsen til den katolske kirke er Latin-Amerika en av regionene i verden der abortlovene er strengest. 98 prosent av latin-amerikanske kvinner har ikke tilgang til lovlig abort, og i tillegg har regionen en av de høyeste ratene på partnervold. Det er kanskje i ferd med å endre seg, og høsten brakte med seg en enorm mobilisering mot kvinnevold i hele regionen og et par gode nyheter.
Den argentinske bevegelsen NiUnaMenos (ikke én kvinne mindre) har blitt kjent i hele verden på grunn av sin kamp mot mannsvold, og for selvbestemt abort. I 2018 tapte de på oppløpssiden i det argentinske senatet, da saken deres om ny abortlov kom opp. Mot tampen av 2019 ser det likevel ut som det er håp for endring. Den nyvalgte presidenten Alberto Fernández lovet 10. desember at han ville sette i gang en ny prosess for å få legalisert abort.
I september vedtok regionen Oaxaca i Mexico å innføre selvbestemt abort til 12 uke. De blir andre stat i Mexico som gjør dette, etter Mexico City. Aktivister håper at dette vil hjelpe i kampen for å få de samme rettighetene i resten av Mexico, som har svært restriktiv abortlovgivning. Flere kvinner her dør hvert år på grunn av utrygge aborter.
Les mer om kvinner som får tilgang til trygge og lovlige aborter:
