Mål 13: Stoppe klimaendringene

Bærekraftsmål 13 går ut på at vi både skal bremse klimaendringene og samtidig styrke vår motstandskraft mot de forandringene som ikke lenger kan unngås. Blant annet ved å bygge bedre kloakker, slik at vi unngår oversvømmelse ved kraftig regnvær. Samtidig skal vi hjelpe utviklingsland med å redusere sine utslipp av CO2 på samme tid som de opprettholder den økonomiske veksten som skal til dersom vi skal nå målet om å få alle mennesker ut av ekstrem fattigdom.

Klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015 (også kalt Parisavtalen), ble av mange eksperter kalt et viktig steg i riktig retning, men avtalen alene er ikke nok til å løse problemet. Vi må slippe ut langt mindre drivhusgasser enn avtalen legger opp til dersom vi skal unngå de mest katastrofale konsekvensene av global oppvarming. Derfor er det meningen at avtalen skal styrkes fortløpende, slik at vi totalt sett slipper ut mindre og mindre CO2 i verden. Det kommer til å kreve en raskere omstilling av den globale økonomien enn vi noensinne har sett tidligere, noe som er en kjempeutfordring.

Til gjengjeld er det mange positive signaler på at omstillingen er i full gang.

Kina ble tidligere sett på som det store problemet i klimaforhandlingene fordi man trodde at de aldri ville gi slipp på sine mange kullkraftverk. Men i dag investerer kineserne fornybar energi raskere enn noe annet sted på jorden. Nylig har kineserne erklært at de vil forsvare Parisavtalen som den amerikanske regjeringen ledet av Donad Trump ønsker å trekke seg ut av. Og dersom man ser på hva amerikanerne mener, er det kun 28 prosent av Trumps egne velgere som ønsker at USA skal trekke seg fra Parisavtalen.

En del av forklaringen på kinesernes grønne omstilling er at prisen på solceller har falt med 80 prosent siden 2008. Med andre ord sikter kineserne seg inn mot den energien som gir best avkastning. Dette gjelder spesielt dersom man legger til i regnestykket de mange kinesiske byene som holder på å bli kvalt av luftforurensning fra kullkraftverk og trafikk. En rekke andre land er også godt i gang med omstillingen, fordi prisen på solenergi nå ofte kan konkurrere på lik linje med kull og olje.

Samtidig er vindenergi også blitt mainstream. På bare et år har Storbritannias kullforbruk sunket med 52 prosent. Tre kullkraftverk har blitt stengt og den gamle industrinasjonen har nå mer vindkraft enn kullkraft.