De afrikanske landene beveger seg nærmere hverandre: – Oppmuntrende utvikling, mener forsker

I Europa betraktes bevegelsesfrihet nærmest som en selvfølge, og europeere kan bevege seg fritt i landene innenfor EU. Ikke bare som turister, men også for å bosette seg, jobbe og eie eiendom i andre EU-land.

Slik er det ikke på det afrikanske kontinentet, men det åpnes opp for mer bevegelsesfrihet for befolkningen i Afrika. 

Høsten 2023 vedtok Kenya at alle afrikanere kan reise inn i landet uten visum. Dermed sluttet Kenya seg til Benin, Gambia og Seychellene. En måned senere har Rwanda gjort det samme.  

Og selv om det nå bare er fem av kontinentets 54 land som tillater det, viser det en tendens til mer bevegelighet for den afrikanske befolkningen.

– Bevegelsesfriheten er ekstremt viktig, fordi det forener mennesker, sier Michael Mulei Mutava, som forsker på migrasjon ved New South University i Johannesburg i Sør-Afrika. 

– Kolonistene delte opp Afrika og delte samfunn ved å trekke grenser. Det er de samme menneskene som snakker det samme språket og har den samme kulturen, men de er splittet, sier han. 

Regionale avtaler 

Bevegelsesfriheten i Afrika er en avgjørende målsetting for den Afrikanske Union, som på noen punkter kan bli sett på som Afrikas svar på EU. Unionen har eksistert siden 2002 med formålet om å skape fred, stabilitet og bæredyktig økonomi på det afrikanske kontinentet. 

I 2018 la Unionen frem en protokoll for bevegelsesfrihet, der rundt 30 land skrev under på protokollen, men kun fem land har fått den godkjent i landets parlament. 

– Det er ikke overraskende at Kenya tok skrittet og åpnet landet. Det som burde være overraskende er hvorfor de andre landene ikke tar dette skrittet, sier Mutava og henviser til avtalen fra 2018. 

Den overordnede planen går veldig langsomt, men Mutava ser allikevel fremskritt. 

– Det er utvikling innenfor regioner som er oppmuntrende. Eksempelvis mellom Kenya, Uganda og Rwanda, sier han. 

Flere land lager avtaler med sine naboland om innreiseregler. Blant annet mellom Botswana og Namibia, men også mellom Sør-Afrika og Ghana som ikke grenser til hverandre. 

– Disse tiltakene er skritt på veien, sier Mutava, mot bevegelsesfrihet i Afrika.