I april 2015 ble skuespilleren Daniel Craig utpekt som FNs globale ambassadør for utryddelse av landminer. Foto: Screenshot fra FN-video

Resultatet etter 30 års målrettet minerydningsarbeid i Kambodsja: over 1 million miner fjernet

I løpet av de siste 30 årene har Kambodsja fjernet over 1 million såkalte antipersonellminer, 26.000 antitankminer og over 3 millioner ikke-eskplodert eksplosiv ammunisjon. 2531 kvadratkilometer land er i dag minefritt og kan brukes til å bygge blant annet hus, skoler og sykehus.

Del

Landminenes historie

Bruken av landminer kan spores tilbake til den amerikanske borgerkrigen (1861-1865). Senere under første verdenskrig ble miner utplassert for å forsvare seg mot stridsvogner.

På grunn av størrelsen av panserminer kunne fiendtlige soldater enkelt komme inn i minefelt og fjerne minen til eget bruk. Derfor ble antipersonellminer (AP) spredd gjennom panserminefelt for å avskrekke fiendtlige tropper fra å komme inn, og for å kanalisere fiendtlige styrker inn i mulige bakholds-situasjoner.

Først ble de brukt som et defensivt våpen til å beskytte den mer verdifulle antitankminen, men spredningen deres til offensive formål, som startet under andre verdenskrig, fortsatte under krigene i Indokina (1955-1990) og den afghansk-sovjetiske krigen (1979-1989).

I dag muliggjør teknologiske fremskritt, som bruk av luftspredt ammunisjon, rask forurensning av land med AP-miner.

Kilde: FN

Trå varsomt!

Det kan være et fornuftig råd i hverdagslivet. Men et livsviktig alvor tynger det samme rådet dersom det sies i det sørøstasiatiske landet Kambodsja, som i dag fremdeles er plaget av landminer – tre tiår etter slutten på en blodig borgerkrig.

Forklaringen er enkel: Det er en veldig langsom prosess å fjerne miner. Hvert minefelt skal gjennomsøkes grundig med metalldetektorer, og forsiktighet er helt avgjørende når minene graves opp.

I dag kan befolkningen i Kambodsja likevel trå langt mindre varsomt enn tidligere. For fremskrittene innen minerydding er i dag så store at det faktisk er noe som feires i landet.

Den 21.-22. november i fjor ble det avholdt «30-års jubileum for minerydding» i byen Koh Pich City.

Under arrangementet i et konferansesenter ble det lagt frem en vurdering av det harde arbeidet og viktigheten av å fortsette å fjerne miner.

I løpet av de siste tre tiårene har 65.000 mennesker blitt ofre for landminer i Kambodsja. 19.818 har mistet livet.

Langt flere menneskeliv og/eller lemmer kan likevel antas å ha blitt reddet i samme periode.

Den siste uttalelsen fra Kambodsjas myndigheter for minerydningsaktiviteter (CMAA) viser at 2531 kvadratkilometer land – tilsvarende 1703 landsbyer – nå har blitt minefrie. Disse er områder som nå kan brukes til å bygge hus, skoler, broer, sykehus, veier og gårder.

Under minerydningsarbeidet har det blitt fjernet over 1 million såkalte antipersonellminer, 26.000 antitankminer og over 3 millioner stykker eksplosiv ammunisjon.

Mannen bak James Bond: Arbeidet er ikke over

I anledning Kambodsjas 30-års jubileum for minerydding har skuespilleren Daniel Craig, verdenskjent for rollen som James Bond, kommet med en uttalelse. Siden 2015 har han vært FNs globale ambassadør for minerydding, og han gleder seg over de store fremskrittene som har blitt gjort i Kambodsja:

– Siden minerydningsarbeidet begynte i 1992, for 30 år siden, har over syv millioner mennesker hatt glede av av CMAAs lederskap. I arbeidet mitt med FN har jeg vært heldig å se den livsforandrende effekten av mineaksjonene, uttaler han ifølge mediet The Phnom Penh Post.

Daniel Craig understreker at arbeidet ikke er ferdig. Over 1 million mennesker i Kambodsja lever fremdeles i områder hvor de risikerer å bli ofre for landminer. Likevel er historien om Kambodsja og minerydding en suksesshistorie, forklarer han:

– Kambodsja har vist at vi kan overvinne arven fra disse dødbringende morderne (minene, red.anm). Det er en tung vei, men en som vi alle skal gå sammen for å se en slutt på brutaliteten med landminer og eksplosiv ammunisjon, og for å sikre at vi ikke etterlater noen.

Globalt: Bruk av landminer i vekst

Ifølge 2022-utgaven av magasinet Landmine Monitor har verden opplevd en urovekkende stigning i bruken av landminer de siste syv årene – etter et tiår preget av redusert bruk.

Fra midten av 2021 til oktober 2022 har Landmine Monitor bekreftet ny bruk av antipersonellminer i Myanmar og Russland, som er land som ikke er part i FNs minerydningstraktat mot bruk av landminer.

Minst syv typer antipersonellminer har blitt brukt av russiske styrker i Ukraina siden Russland invaderte landet 24. februar 2022.

Dessuten har regjeringsstyrker i Myanmar brukt personellminer i stor grad, blant annet rundt infrastruktur som mobiltelefontårn, utvinningsvirksomheter og rørledninger. 

25-års jubileum for FN-traktat mot landminer

I fjor var det 25 år siden FN-konvensjonen om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer og om deres ødeleggelse ble vedtatt og åpnet for underskriving.

Traktaten trådte i kraft 1. mars 1999. Siden den gang har den etablert en internasjonal ramme for avskaffelse av slike våpen, og den har bidratt til store resultater med tanke på beskyttelse av liv og levebrød.

Traktaten forbyr bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer. Den er det mest omfattende internasjonale instrumentet til å utrydde landminer og tar for seg alt fra minebruk, produksjon og handel, til bistand til ofre, minerydding og destruering av lagre.

Per nå er det 164 land som er part til traktaten og én underskriver – Marshalløyene – som ennå ikke har ratifisert.

Siden traktaten trådte i kraft har mer enn 55 millioner lagrede miner blitt destruert og mer enn 20 land har blitt minefrie.

Sri Lanka er det siste landet som i 2021 destruerte sitt lager av landminer, noe som bringer det totale antallet land som har gjennomført en destruering av sine landminelagre til 94.

I 2021 registrerte man 5544 ofre for landminer globalt. 2182 ble drept. 3355 sårede.

Kilde: FN, Landmine Monitor