En seier for kvinner: Honduras avskaffer forbud mot angrepillen

På den internasjonale kvinnedagen, onsdag 8. Mars, fjernet regjeringen i Honduras forbudet mot angrepiller i landet.

Angrepillen har vært forbudt i Honduras siden 2009 – inntil nå.

Honduras har en av de mest restriktive abortlovgivningene i verden, og derfor er avskaffelsen at forbudet mot angrepillen en kjempeseier, sier aktivister i det mellomamerikanske landet. 

En av dem er Sandy Arteaga. Hun er aktivist i Honduras, hvor hun blant annet kjemper for kvinners rettigheter til prevensjon og abort. I 2022 ble hun kåret av BBC til en av de 100 mest innflytelsesrike kvinnene i verden.

– Det er en seier etter 14 år med forbud – vi trodde nesten ikke på det. Vi er enormt begeistret over at kvinner endelig har muligheten til å avslutte graviditeter før de oppstår. Vi har mange tenåringsgraviditeter, voldtekter og vold i landet hver eneste dag, så denne seieren her er kjempestor, sier hun.

Ikke en abortpille

Aktivisten Sandy Arteaga forteller at det er en utbredt oppfatning i landet at angrepillen er en form for abort. Det er til tross for at Verdens helseorganisasjon, WHO, beskriver angrepillen som et prevensjonsmiddel, og ikke en pille som avslutter graviditeter.

Det er nettopp derfor kampanjen “Hablemos lo que es” – løst oversatt til “la oss snakke om hva det er” – har laget informasjonskampanjer i Honduras siden 2019 om at angrepillen er nødprevensjon og ikke en form for abort. Sandy Arteaga er talsperson for kampanjen.

– Vi har jobbet mye med å nå ut til eldre mennesker, tenåringer, helsearbeidere, lærere og alle andre som har brukt for å få kunnskap om det, forteller hun.

– Landet mitt er både veldig religiøst og konservativt, så det er enormt vanskelig å snakke om dette her når befolkningen har en feilaktig forståelse av hva angrepillen er. Det kan være veldig utmattende, men det er en samtale vi er nødt til å ha.

Risikerer fengsel for abort

Abort er ulovlig i Honduras under alle omstendigheter, til og med hvis gravide har vært utsatt for voldtekt eller incest, hvis morens liv er i fare, eller hvis fosteret ikke kan leve utenfor livmoren. Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch, kan man risikere fengsel i opp til seks år i Honduras hvis man får utført en abort eller er med på å utføre den.

Så sent som i 2021 tilføyde Honduras’ regjering abortforbudet til landets grunnlov og gjorde det dermed vanskeligere enn noensinne å endre abortlovgivningen i fremtiden. Samtidig ble antallet kongressmedlemmer som er nødvendige for å endre loven, hevet fra to tredjedeler av kongressen til tre fjerdedeler. Det betyr at 96 av totalt 128 kongressmedlemmer må stemme for at loven skal endres.

Det har blant annet blitt møtt av kritikk fra FN. 

Selv om abort er forbudt finner de fremdeles sted – de er bare ulovlige og mer utrygge. En gruppe FN-eksperter har anslått at mellom 51.000 og 82.000 utrygge aborter finner sted i Honduras hvert år, men det er vanskelig å vite med sikkerhet, fordi mange kvinner ikke oppsøker legehjelp hvis noe går galt.

Samtidig er antallet tenåringsfødsler i landet høyt – også høyere enn gjennomsnittet i de andre latinamerikanske landene. Ifølge FN har hver fjerde jente i Honduras vært gravid minst én gang før hun har fylt 19 år.

Honduras første kvinnelige president

Det var Honduras’ første kvinnelige president, Xiomara Castro, som underskrev avgjørelsen om å avskaffe forbudet mot angrepillen. Hun har sittet ved makten siden januar 2022, og hun gikk blant annet til valg for å lempe på den strenge abortlovgivningen og generelt sett fremme kvinners vilkår i landet.

– Det presidenten gjorde var både historisk og symbolsk. Vi har aldri før hatt en president som har tatt en så stor beslutning om å støtte kvinners rettigheter – kanskje utover å gi kvinner stemmerett, sier den honduranske aktivisten Sandy Arteaga.

Men selv om kvinner i Honduras nå kan bruke angrepillen lovlig, er det fremdeles en lang vei å gå.

– Vi har fremdeles mye arbeid igjen. Det er fremdeles ingen apotek som selger angrepillen. Det er en implementeringsprosess før angrepillen blir tilgjengelig. Det er også apotek som sier at de ikke vil selge “abortpillen”. Vi følger nøye med på utviklingen og håper at den blir tilgjengelig for alle snart, sier hun.

Dessuten tror Sandy Arteaga at mange eldre kvinner vil unngå å bruke angrepillen selv når den blir tilgjengelig, fordi de fremdeles forbinder den med abort, akkurat som hun frykter at det blir vanskeligere å få tak i nødprevensjon på landet enn i byene. Derfor mener Sandy Arteaga at det er viktig å fortsette kampen for flere rettigheter til kvinner i Honduras.

– Vi kan ikke miste håpet i kampen for våre rettigheter. Jeg ser noe virkelig vakkert vokse frem innen den feministiske bevegelsen, flere og flere kvinner blir en del av den og det er virkelig mektig. Det gir meg enda mer håp, sier hun.