Kvinnerettighetsbølge i Brasil: Nå kan voldsramte snakke med en kvinnelig betjent igjen

Siden president Luiz Inácio da Silva – Lula som han også kalles, tiltrådte som president i Brasil i januar, har mer enn ni nye lover som styrker kvinners rettigheter på forskjellige områder sett dagens lys. Allerede under valgkampen gjorde Lula likestilling til en sentral politisk målsetting. 

Han begynte sin nye regjeringsperiode med å opprette et departement for kvinners rettigheter. Deretter satt han inn 11 kvinnelige ministre i regjeringen sin, ut av 37 ministre i alt, som er det høyeste antall kvinnelige ministre i Brasils historie.  

Siden har regjeringen hans vedtatt en rekke lover som forbedrer kvinners rettigheter innenfor både lik lønn for likt arbeid, mer beskyttelse av kvinner som opplever vold i hjemmet, men også forebygging av sjikane i den offentlige forvaltningen og kvinners rett til brystimplantater etter brystkreft. 

– Lula har en helt annen visjon for kvinner og likestilling enn de tidligere regjeringene hadde, som kommer til uttrykk i de mange nye tiltakene for kvinner, sier Marie Kolling. 

Hun er antropolog og seniorforsker for bærekraftig utvikling og regjeringsførelse med fokus på Brasil på Dansk Institutt for Internasjonale Studier i København. 

Forebygging av vold mot kvinner 

En av de mest kritiske utfordringene, når det kommer til likestilling i Brasil, er vold mot kvinner. I 2022 opplevde 4,2 millioner brasilianske kvinner fysisk vold som spark og slag, ifølge Brazilian Public Security Forum, som er en ideell organisasjon som jobber for offentlig sikkerhet i Brasil. 

Undersøkelsen viser at 18,6 millioner kvinner var ofre for vold det siste året, når psykisk og seksuell vold telles med. Det svarer til nesten 29 prosent av hele den kvinnelige befolkningen i landet, og er en stigning på fire prosent på bare ett år. 

– Det har vært et problem i mange år, men det har gjennom tiden vært veldig mange initiativ for å få slutt på vold i hjemmet, sier Marie Kolling. 

Allerede tilbake i 1985 innførte landet politistasjoner målrettet mot kvinner, hvor betjentene også utelukkende er kvinner. Formålet er at kvinner skal føle seg trygge på å bli møtt av kvinner, hvis de er ofre for vold i hjemmet. Det gjorde Brasil til det første landet i verden og siden har modellen bredt seg til andre land. 

I 2006 vedtok regjeringen i Brasil, da også under Lulas ledelse, den avgjørende Maria da Penha-lov, som adresserer fysisk, psykisk og økonomisk vold mot kvinner. Loven er oppkalt etter Maria Penha Maia Fernandes, som er en brasiliansk kvinne, som var offer for gjentakende voldshandlinger fra mannen sin over to tiår. Det innebar to mordforsøk, hvor det siste gjorde henne lam fra nakken og ned. 

– Det var en ganske banebrytende lov, fordi den nettopp satt fokus på vold mot kvinner. Den endret det juridiske til å sette offeret i sentrum, sier Marie Kolling. Og med loven fulgte krisesentre over hele landet. 

Men de siste fire årene, under den tidligere presidenten Jair Bolsonaros regjeringa, ble budsjettene til å drive krisesentrene, en nasjonal hjelpetelefon og andre forebyggende innsatser kuttet med 90%. Det betød at mange tilbud ikke var mulige å drive i perioden, og det er ifølge flere eksperter en del av årsaken til at antall voldsepisoder mot kvinner har steget. 

– I tillegg kom koronapandemien, som betød at landet stengte ned og mange familier satt hjemme og mistet dermed inntekten sin. Det gikk hardt ut over kvinner og derfor er det nå et stort etterslep for å hjelpe voldsrammede kvinner i Brasil, sier Marie Kolling. 

Men nå har Lulas regjering satt av penger til bekjempelse og forebygging av vold mot kvinner. Pengene skal brukes på å åpne 40 nye krisesentre, gi flere midler til kvinnelige politistasjoner som fremover skal holde åpent 24 timer i døgnet og så tilby psykologisk og juridisk hjelp. 

Grønn bølge over Sør-Amerika

På kort tid har det skjedd både større og mindre tiltak for likestilling i Brasil, og det er en tendens som sees over store deler av Sør-Amerika, ifølge Marie Kolling. 

De siste årene har land som Colombia og Argentina legalisert abort og over alt på kontinentet er grønne tørkler blitt et symbol på kvinne- og abortrettigheter. Nå har den grønne bølgen også nådd Brasil, hvor retten til abort diskuteres i Brasils høyesterett. I dag er abort ulovlig i landet og kan straffes med opp til fire år i fengsel, men mindre det skyldes incest, voldtekt eller hvis kvinnens liv er i fare. 

– Det er en form for momentum på kontinentet i disse tider, sier Marie Kolling, og Brasils nye regjering er med på å ha fokus på likestilling.