“Haistøv” avslører illegal handel med truede arter i Indonesia

Året rundt valfarter dykkere fra hele kloden til Indonesias fargerike farvann, som er kjent for å være et dykkested i verdensklasse. Indonesia er blant annet et kjent biologisk hotspot for haier og rokker, og man kan derfor være heldig å oppleve hvalhaier,  hammerhaier og mantaer på nært hold. Indonesia er med andre ord på de fleste dykkeres liste og dykkerturismen fører med seg minst 22 millioner dollar i året. 

Men hver eneste dag blir masse haier og rokker fanget og skjært opp på landets mange fiskeplasser og havner. Handelen med haier og rokker er nemlig stor, og ikke noe annet sted i verden blir det fanget så mange haier og rokker som i Indonesia. Det gjør samtidig det tropiske øyriket til en av verdens største eksportører av hai og rokkeprodukter, hvor haifinner er det mest verdifulle. 

Den store etterspørselen har på få tiår gjort et stort innhogg i bestandene. Både haier og rokker er særlig sårbare for massivt fiskeri, fordi de bruker lang tid på å formere seg og kun får få unger. Artene kan derfor ikke følge med og reprodusere de over 100 000 tonnene, som hvert år blir fanget av små og store fiskebåter i havet omkring Indonesia. Forskere har lenge  ropt om at antall haier og rokker globalt har falt med 70 prosent i løpet av de siste 50 årene.

Vanskelig å fange det ulovlige fisket

Handelen med fisk og havdyr er derfor veldig regulert i dag: Noen arter er fullt ut beskyttet på CITES-konvensjonens globale liste over handel med ville dyr og planter, som ikke skal fanges eller selges. Andre arter er omfattet av strenge nasjonale og internasjonale handelsregler. Men kjeden fra at en hai blir fanget av en lokal fisker i Indonesia, til at dens finner hender opp som haisuppe i en eksklusiv restaurant er lang og har mange ledd. Det gjør det utrolig vanskelig for myndighetene å følge med om reguleringer blir overholdt. Illegalt fiskeri og handel med truede og beskyttede arter er derfor et stort problem i det folkerike landet. 

Det var nettopp de nærmest umulige arbeidsvilkårene for Indonesias fiskeri-kontrollører, som ga Andhika Prasetyo ideen til en ny og banebrytende DNA-metode som skal gjøre det lettere, raskere og billigere å overvåke handelen med haier og rokker. Han har i dag doktorgrad og havforsker ved Indonesias National Research and Innovation Agency og har tidligere jobbet i landets fiskeridepartement. 

– Da jeg så hvordan kollegaene mine lette som etter en nål i en høystakk i de store containere fylt med alt fra tunfisk til seilfisker på fabrikkområder på størrelse med badmintonbaner, hvor noen forhandlere prøver å skjule de ulovlige artene, tenkte jeg at det må kunne gjøres på en annen måte. 

Over flere år utviklet og testet Andhika Prasetyo en ny DNA-teknikk som i stedet for kun å ta stikkprøver fra en enkelt fisk, bruker en hel bunke av bittesmå deler av hud og brusk fra all mulig fisk, som blir feid opp direkte fra gulvene i lagerhaller og fiskeanlegg. Andhika Prasetyo og hans forskerkollegaer har døpt de små fragmentene til DNA-prøvene “haistøv” i deres vitenskapelige undersøkelse, som nettopp har blitt utgitt i tidsskriftet Conservation Letters: 

– Vi begynte arbeidet allerede i 2019, da alle som jobbet innenfor naturbeskyttelse og biologi, snakket om miljø-DNA metabarcoding. Så da vi skrev søknaden for å få økonomisk støtte, var det bare fantasien som satte grenser.  

Prosjektet endte med å bli et stort samarbeid mellom blant annet den Indonesiske og britiske regjeringen, forteller Prasetyo og fortsetter: 

– Kanskje husker du filmen Stardust? Vi kaller det “haistøv” fordi vi håper at når folk hører det at de får et bilde av at det skjer noe magisk, forklarer forskeren på en videoforbindelse fra Indonesia.

Stort behov og potensiale

Over to måneder besøkte de syv byene som fungerer som knutepunktet for handel med hai- og rokkeprodukter på Indonesias hovedøy Java. Her samlet de i alt inn 28 forskjellige prøver, som bestod av to spiseskjeer haistøv. Hele 84 prosent av de genetiske restene forskerne fant i støvet, kom fra CITES-listede arter. Blant annet hammerhai, silkehai, manta og djevelrokke. 

Andhika Prasetyo forutsetter at langt flere arter kommer på CITES-listen i de neste årene. Det blir derfor enda mer bruk for bedre verktøy for de menneskene som jobber med å sikre at reglene for handelen følges og blir overholdt. 

Andhika Prasetyo forteller at Indonesias regjering har investert i blant annet bioteknologiske fasiliteter, etter at undersøkelsen ble ferdig. Nå er han og kollegaene samtidig i full gang med å skaffe midler til syv maskiner til DNA-analysene direkte på landets handels hotspots. De har også undervist ansatte fra departementet i hvordan man samler og analyserer haistøvet. 

Men det blir litt av en utfordring å kontrollere fiskeriet i Indonesia. Landet er verdens største øygruppe og består av over 17 000 øyer, som strekker seg over flere tusen kilometer og tre tidssoner. Som Andhika Prasetyo forklarer, gir det et utallig antall steder landet over hvor fiskere kan fange truede og beskyttede haier og rokker. 

– DNA-metabarcoding er ikke en løsning som kan stå alene. Problemet er så omfattende og det handler også om at Indonesias lokalbefolkning er avhengig av haikjøtt som både viktig inntekts- og matkilde. Men det er en avgjørende brikke i å styrke Indonesia i å overholde lovene for å beskytte de truede artene.