Nepalske kvinner høster planter til kosmetikk. Foto: Wildlife Conservation

Kvinner i Nepal dyrker kosmetikk i skogen

I stedet for å bruke den lokale skogen som brensel, har kvinner i Nepal begynt å dyrke planter som kan selges til bruk i kosmetikk. Det gir en viktig inntekt til fattige landsbyer.

Del

Bimala Sinjali eier ikke mye, men fra sitt lille te-kjøkken selger hun sort te med melk til de lokale i landsbyen Daunne, i det sydlige Nepal.

Hun pleide å samle brensel fra den felleseide skogen i området. Men nå har hun begynt å bruke skogen på en annen måte, som gir henne og andre kvinner i området større inntekt. Hun har nemlig blitt leder av en kvinnegruppe som bruker skogbunnen til å dyrke en rekke planter som kan brukes i kosmetikk. Samtidig er landsbyen i ferd med å bytte fra brensel til biogass.

– Livet har helt klart endret seg for oss. Vi har ikke utdannelse, og vi hadde aldri tenkt på at vi kunne bruke skogen på denne måten. Men nå kan vi både forbedre vår situasjon og beskytte skogen samtidig, sier Bimala Sinjali.

Dyrkningen skjer som en del av et prosjekt som er igangsatt av organisasjonen Wildlife Conservation Nepal, i samarbeid med Danish Forestry Extension, som er et forbund av danske skogeiere.

Prosjektet omfatter i alt syv landsbyer, hvor lokale kvinnegrupper både planter trær og dyrker økologisk sitrongress, sitronella, palmarosa og gurkemeie. En viktig del av prosjektet har vært at kvinnene allerede fra starten er sikret at de kan selge det de høster til et nepalsk firma, som utvinner velduftende oljer fra plantene. Oljen blir deretter brukt til å produsere hudprodukter, såpe og kosmetikk.

Skogene nær landsbyene er hardt rammet av mange års brenselinnsamling og gressing. I tillegg fører kraftige regnskyll under regntiden til at jorden i skogen skylles vekk. Ved å dyrke kosmetikk-plantene i de nedslitte skogområdene kan røttene holde på jorden og regnvannet.

I Bimalas område har kvinnene investert det meste av overskuddet fra første innhøsting i deres kooperativ, og de har også opprettet en felles pengekasse, hvor de kan låne mindre beløp dersom det er bruk for det.