Menneskerettighetsaktivist frikjent - en seier for rettferdighet i India

Gokarakonda Naga Saibaba ble i 2014 arrestert, og i 2017 dømt til livstid i fengsel under Indias antiterrorlov Unlawful Activities (Prevention) Act. Tirsdag 5. mars konkluderte Bombay High Court med at anklagene mot Saibaba var ugyldige, og anerkjente at det har skjedd feil i rettsvesenet. Aaker Patel, leder i Amnesty India, sier frikjennelsen av Saibaba viser at “rettferdigheten har seiret over lengre undertrykkelse”. 

Saibaba er både professor, aktivist og poet. Han lider også av funksjonsnedsettelse forårsaket av en ryggmargsykdom og polio, og sitter derfor i rullestol. Årene i fengsel har i stor grad forverret hans helsetilstand, uten at han har fått den medisinske behandlingen han har rett på. Til avisen Frontline sier Saibaba følgende:

– Jeg var i den samme fengselscella i åtte og et halvt år, uten tilgang på rullestol. Det var en daglig kamp å bruke toalettet, dusje, eller til og med ta meg et glass vann. Fengselet hadde ikke en eneste rampe for personer som meg.

Tross forholdene i fengselet, fortsatte Saibaba i yrket sitt som professor for å støtte sine medfanger. Det forteller International Solidarity for Academic Freedom in India (InSAF) i et møte i etterkant av løslatelsen. Medlem i InSAF, Isha Savani, understreker at historiene Saibaba bringer med seg også handler om håp.  

– Hvordan klarte han å utdanne og veilede sine medfanger så de ble i stand til å gå ut av fengselet med universitetsgrader? Han minner meg stadig på at det er ingen tid å miste, og ingen rom for pessimisme.  

Saibabas kamp for Daliter og Adivasiers rettigheter

Saibaba har fått oppmerksomhet for sitt arbeid for å fremme sosial rettferdighet og menneskerettigheter, spesielt i de mineralrike områdene i sentrale India der Daliter og Adivasier opplever diskriminering og vold fra regjeringen. I 2014 ble han arrestert med anklager om tilknytning til maoistiske nettverk. Mer spesifikt inneholdt siktelsen ulovlige aktiviteter (§ 13 UAPA), sammensvergelse (§ 18 UAPA), og å være medlem av en terrorgruppe eller organisasjon (§ 20 UAPA). Bevisene i retten var basert på fotografi, dokumenter og videoer som politiet hevder de fant i Saibabas hjem. Amnesty International mener anklagene mot Saibaba ble fabrikkert, og at rettssaken ikke oppfylte internasjonale standarder for rettferdig rettergang. 

Saibabas situasjon er ikke unik

Menneskerettighetsgrupper i India har kritisert antiterrorloven «Unlawful Activities (Prevention) Act» for å bli brukt som et verktøy av staten for å stilne og true menneskerettighetsaktivister. De vage formuleringene gjør det enklere for staten å komme med anklager om terrorvirksomhet. India er medlem av flere FN-konvensjoner, og har derfor internasjonale juridiske forpliktelser som strider imot UAPA.

Saibabas sak er et symbol på de større utfordringene knyttet til politisk aktivisme, akademisk frihet og behandlingen av personer med funksjonsnedsettelser i det indiske rettssystemet. Frikjennelsen av Saibaba gir større rom for å skape oppmerksomhet om urettferdigheten han og en rekke aktivister har opplevd gjennom det indiske rettssystemet, og ikke minst de kampene som Daliter og Adivasier møter i det indiske samfunnet.