Korallrev blir ofte kalt "havets regnskog" på grunn av det rike plante- og dyrelivet som finnes der. Foto: CCBY Gaylon Yancy, Flickr

Redningsaksjon for verdens korallrev

Korallrev verden over lider stort grunnet klimaendringer, men flere finner stadig nye måter å hjelpe korallrevene på.

Del

Hva er egentlig et korallrev?

En korall er et bittelite dyr som lever i havet. Kroppen til koralldyret har et hardt skjelett av kalk. Mange koralldyr lever i kolonier og danner korallrev. Et korallrev består av millioner av døde og levende koralldyr.

Kilde: Miljøagentene

De siste årene har det stadig dukket opp nyhetssaker som spår en dyster fremtid for korallrev verden over. Korallrevene, som gjerne blir sett på som havets regnskog grunnet dets mangfold av arter, trues av klimaendringene og ødeleggende fiske. De senere årene har imidlertid flere forskere kommet med løsninger som kan forbedre korallrevenes tilstand.

Ved den idylliske øystaten Jamaica i det karibiske hav finnes et av verdens flotteste korallrev. Dette var en gang i tiden et yndet sted for dykkere og en stor del av landets turisme. Jamaicas korallrev har imidlertid blitt utsatt ekstremvær, klimaendringer og overfisking i lang tid. Dette har gjort at over 85 prosent av revene forsvant. Denne utviklingen har nå snudd.

Dette skyldes lokale dykkere som pleier nyfødte koraller og sørger for at de er sterke nok til å kunne leve på havets bunn. Dette skjer ved at man skiller nye koraller fra de gamle i såkalte «coral nurseries», pleiehjem for korallene, fòrer dem og forhindrer at rovdyr som snegler og ormer skader korallene. Når de lokale dykkerne er sikre på at korallene vil klare seg på egenhånd plantes de tilbake på steinene på havbunnen for å fornye revene.

Beskytter mot uvær

Jamaica og flere av øystatene i det karibiske hav er avhengige av korallrevene av flere grunner. Det bringer turisme, det bidrar til et mangfoldig dyreliv på havbunnen, men korallrevene fungerer også som en beskyttelse mot storm på slike steder.

Myndighetene i Autralia satte i 2018 av tre milliarder kroner for å redde landets korallrev, bedre kjent som The Great Barrier Reef, meldte Dagbladet. Ved å forbedre vannkvaliteten i området, beskytte revet mot sjøstjerner som gjorde skade på revet, samt ved å vie et større fokus på forskning av korallrev, håpet de å kunne beskytte det viktige korallrevet.

Det har seg også slik at et friskt korallrev fungerer som en buffer mot store bølger, ifølge Sam Teicher.

Hans selskap, Coralvita, jobber med å dyrke nye, sterkere koraller. «Ved å oppbevare korallene i mindre, separerte biter i tanker på land viser det seg at korallene kan gro fortere gjennom en prosess som kalles «mikrofragmentering». Dette utløser en helbredelsesprosess som kan føre til at korallene vokser opp til 50 ganger raskere enn i naturen, som gjør at prosessen tar måneder fremfor tiår», forklarer han.

Videre forteller Teicher at de bruker en teknikk kalt «assistert evolusjon»- teknikker som å justere pH-verdien og temperaturen for å gjenspeile havforholdene, og på den måten gjøre korallene mer levedyktig i møte med klimaendringer.

Disse tiltakene er gode forsøk på å redde verdens korallrev, men Teicher presiserer likevel at «Den beste løsningen hadde selvfølgelig vært å slutte å drepe korallrevene. Vi må forhindre forurensing, slutte å ødelegge dyrelivenes habitat og evne å iverksette meningsfylte tiltak for å redusere klimaendringene. Å restaurere korallene er ikke vanskelig. Men inntil slike tiltak gjøres, må innovative løsninger slik som lagring i tanker på land gjennomføres».