17 bærekraftsmål for en bærekraftig utvikling
FNs bærekraftsmål består av 17 mål og hele 169 delmål. De handler om å løse mange av klodens største problemer innen 2030. Her kan du lese om de enkelte bærekraftsmålene og finne de siste nyhetene om den bærekraftige utviklingen.
På FNs generalforsamling i september 2015 vedtok alle verdens stater et sett med felles mål som staker ut kursen de neste 15 årene. Vi skal få en slutt på ekstrem fattigdom og sult, redusere ulikhet og stoppe klimaendringene. Disse målene må vi nå – både for å leve et godt liv nå, men også for å sikre at vi etterlater kloden i god stand til fremtidige generasjoner. FN har satt felles kurs mot en bærekraftig fremtid for alle på planeten – en langt større utfordring enn å lande på månen.
Foto: CC BY-NC-ND 2.0 DEED UN Photo/Cia Pak // Flickr
Mål 2
Utrydde sult
Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk
Mål 4
God utdanning
Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle.
Mål 5
Likestilling mellom kjønnene
Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet.
Mål 6
Rent vann og gode sanitærforhold
Sikre bærekraftig vannforvaltning, tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle.
Mål 7
Ren energi til alle
Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris.
Mål 8
Anstendig arbeid og økonomisk vekst
Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.
Mål 9
Industri, innovasjon og infrastruktur
Bygge solid infrastruktur og fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon.
Mål 11
Bærekraftige byer og lokalsamfunn
Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.
Mål 13
Stoppe klimaendringene
Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem (basert på en erkjennelse av at FNs rammekonvensjon om klimaendring er det viktigste internasjonale og mellomstatlige forumet for forhandlinger om globale tiltak mot klimaendringer).
Mål 14
Livet i havet
Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.
Mål 15
Livet på land
Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold.
Mål 16
Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner
Fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle, og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer.
Mål 17
Samarbeid for å nå målene
Styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.
Det angår oss alle
Bærekraftsmålene er ikke FNs første forsøk på å sette mål for klodens utvikling. Allerede i 2000 ga alle verdens staters ledere hverandre hånden på å jobbe sammen for en bedre verden. De vedtok åtte konkrete mål for hvordan verden skulle se ut innen 2015. Både med hensyn til at halvere ekstrem fattigdom, sørge for at flere barn fikk tilgang til utdannelse, sikre rettigheter, bremse dødelige sykdommer, og mye mer.
Fordi målene ble vedtatt ved tusenårsskiftet, fikk de navnet ‘Tusenårsmålene’ på norsk. På engelsk heter de Millennium Development Goals. I begynnelsen ble tusenårsmålene møtt med skepsis. Men avtalen ble en milepæl på veien mot å sikre bedre levevilkår for en større del av verdens befolkning. Ikke alle målene ble 100 prosent oppfylt, men det var stor fremgang på de fleste områdene. Siden 1990 har andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom falt med 68 prosent. Lige mange gutter og jenter starter i grunnskolen, globalt har antallet nye hiv-smittede falt med 40 prosent siden 2000, og i samme periode har antallet dødsfall på grunn av malaria blitt redusert med 58 prosent. Også innen de målene som ikke ble nådd, har det vært betydelige fremskritt.
Tusenårsmålene rettet seg først og fremst mot utviklingsland. Bærekraftsmålene derimot fordrer at alle land i verden skal ta på seg ansvaret og innstille seg på å produsere, forbruke og handle bærekraftig. De nye bærekraftsmålene vil – akkurat som sin forgjenger – få betydning for milliarder av mennesker. Denne gangen skal sult, fattigdom og sykdommer ikke bare reduseres, men i mange tilfeller utryddes helt.
Behov for nye løsninger
En ting er for en bli enige om målene. En annen ting er å nå dem. Det første steget er at verdens befolkning vet om målene. Derfor har også Verdens Beste Nyheter et oppdrag for å gjøre målene kjent for så mange mennesker som mulig. Jo flere som vet om målene, desto mer trolig at våre politiske ledere jobber for å levere resultater. Og jo flere mennesker som vet om den store fremgangen verden har allerede oppnådd, jo mer kan du bidra til at vi sammen når målene. Det vil kreve helt nye løsninger, massive investeringer og partnerskap på tvers av sektorer for å nå bærekraftsmålene. Ingen politiker, regjering, bedrift eller organisasjon kan gjøre jobben selv. At vi har opplevd store fremskritt innen en rekke områder gir oss den nødvendige troen på at det er mulig å nå målene.