Flere pandaer i verden

Hvis du noen gang scroller på Instagram eller TikTok, er det stor sannsynlighet for at du har kommet over en video av en stor, fluffy panda som knasker bambus eller ruller rundt. Det store, svart-hvite dyret kan tross alt være veldig søte å se på.

Men på tross av at det finnes mange videoer av dem, finnes det ikke særlig mange pandaer i verden. Ifølge organisasjonen bak den internasjonale rødlisten over truede arter, IUCN, er det bare mellom 500 og 1000 voksne individer i verden – men til gjengjeld så vokser bestanden. 

I Kina har man i en årrekke gjort en stor innsats for å få antall pandaer til å stige, og det har fungert. Bestanden er nesten det dobbelte den var på 80-tallet, hvor det levde cirka 1100 pandaer i Kina. Den siste opptellingen fra 25. januar viser at tallet har steget til 1900. 

– Vi synes på alle måter at verden ville vært fattigere uten pandaen, og derfor er det verdt å være glad. Det viser også at selv om vi mennesker kan være veldig destruktive, kan vi også være konstruktive, sier Mette Boye, som er miljøfaglig direktør i WWF Verdensnaturfonden. 

Den store pandaen er fremdeles “sårbar” på den internasjonale rødlisten for truede arter – men siden 2016 er den ikke lenger definert som “kritisk truet” på listen. Det går altså i den riktige retningen for pandaene. 

Alle arter er viktige

Før har det blitt reist kritikk mot den formen for naturbevaring, som utelukkende fokuserer på å redde de store, søte pelskledde dyrene, fremfor eksempelvis de tusenvis av insektene som også risikerer å dø ut.

– Det er alltid en god nyhet når veldig truede dyrearter har fremgang i naturen, sier Mette Boye. Fordi opp mot en million arter er i fare for å dø ut, og vi har hatt en nedgang på 69 prosent siden 1970 av både dyr og planter. Alle arter er viktige uansett om det er et søtt dyr eller ikke, så er vi glade for at det er fremgang, fortsetter hun.

– Men det at pandaen er i fremgang, betyr ikke nødvendigvis at det går bra for alle de artene som den bør leve sammen med, for økosystemet eller det biologiske mangfoldet generelt. Man kan ikke bruke en enkelt arts fremskritt til å si at det generelt går bra, tilføyer hun. 

 Men hun at det kan være nyttig for formidlingen av hvor viktig det er å beskytte naturen at det går fremover for pandaen, nettopp på grunn av dens blikkfang. 

– Det er dårlig kvalitet i et naturbevaringprosjekt når man bare har fokus på én art. Men når det er sagt, er det helt åpenlyst at det er lettere å skaffe penger til et naturbevaringprosjekt hvis man bruker ikoniske arter som er kjente for flere mennesker. Det er lettere for oss å forstå. Mange av oss lever langt fra naturen, og uten den forbindelsen som skal til for å forstå hvor stort problem krisen i det biologiske mangfoldet er, sier hun. 

Pandaens skog har vært truet

Pandaens levesteder i de kinesiske fjellene har vært under press. Mette Boye forteller at pandaen kun lever i Kina, og her har man altså utvidet dens beskyttede område fra 1,39 millioner hektar til 2,58 millioner hektar. I tillegg har man laget et omfattende avlsprogram. 

– Man har laget en rekke korridorer i Kina hvor pandaene lever, hvor man har vært med på å sikre levestandarden for pandaen, sier hun. Det gagner selvfølgelig også andre dyr, planter og det biologiske mangfoldet generelt – og så har WWF vært med på å få med seg lokalbefolkningen. Det er viktig at lokalbefolkningen har alternativer til skogshogst, hvis ikke har ikke pandaen noen steder å leve. Det skal være alternative energikilder til fyring, sier hun. 

I de korridorene hvor pandaene bor nå er det, ifølge Mette Boye, skog som trives og vokser. Dessuten viser undersøkelser, ifølge WWF, at det også blir beskyttet mange andre dyr når man beskytter pandaens levesteder. Det lever nemlig 565 fugler, 81 krypdyr, 179 pattedyr, 132 fisk og 92 padder i pandaens skoger, hvor noen av de dyrene er også truet.

Boye forteller også at det i tillegg er det en klimagevinst at pandaens levesteder blir bedre beskyttet. – Klima og det biologiske mangfoldet henger sammen. Et stabilt økosystem er bedre rustet til å ta opp og lagre CO2, og dyrene kan bedre tilpasse seg klimaendringer.