Analyse: Strøm tenner håp for millioner

De færreste av oss vil nok være uten datamaskiner eller telefoner, verken på jobb eller privat. Samtidig er det også en kjempefordel å kunne vaske klær i en maskin, i stedet for med hendene. Kjøleskap og fryser holder maten frisk, og vi kan tilberede det hele på kokeplaten uten å samle ved og tenne bål under gryten først. Kort sagt er det viktig å være med i klubben av de seks milliarder menneskene i verden som har strøm i kontakten.

Vi er imidlertid ikke lenger den lille, eksklusive klubben vi en gang var, for det blir flere og flere av oss. I 1990 hadde kun 71 prosent av verdens befolkning adgang til elektrisitet. I dag har tallet vokst til 87 prosent, ifølge siste statistikk fra Verdensbanken og Det Internasjonale Energibyrået. Det har skjedd selv om befolkningen på planeten i mellomtiden har steget fra over fem til syv milliarder mennesker.

Det er en kjempeutvikling som foregår i det stille, og som vi derfor sjeldent hører om i mediene. Med det er samtidig en viktig historie fordi det betyr enormt mye for menneskers livskvalitet, helse og fremtidsmuligheter å ha tilgang til strøm. Det hører imidlertid til historien at omtrent en milliard mennesker fortsatt er tvunget til å leve i et ufrivillig mørke hver kveld, fordi de ikke har elektrisitet i hjemmet.

Av de 20 landene med minst tilgang til elektrisitet ligger 16 i Afrika sør for Sahara. De fire resterende ligger i Asia. Men selv disse to regionene har begynt å gjøre raske fremskritt. I den afrikanske regionen har tilgangen til strøm steget fra 26 prosent i år 2000 til 46 prosent i dag, skriver FN i sin siste statusrapport om hvordan det går med bærekraftsmålene. Et av målene er at alle skal ha tilgang til elektrisitet innen 2030.

Det ikke bare relativt velfungerende afrikanske land som Ghana og Kenya som har slått på strømmen. I land som Somalia hadde kun 0,01 prosent av befolkningen tilgang til strøm i 1990, men i dag ligger tallet på nesten 30 prosent, til tross for tiår med borgerkrig. Andre av verdens minst utviklede og tidligere borgerkrigsherjede land, som for eksempel Angola, har økt tilgangen til strøm fra 11 prosent til 40 prosent siden 1990.

Bare siden 2010 har 40 land nådd målet om å gi hele befolkningen adgang til elektrisitet, blant annet Kina, Brasil, Mexico, Argentina og Egypt. India er ennå ikke i mål, men er det landet som gir flest nye innbyggere tilgang til strøm hvert år. 30 millioner indere får årlig strøm i stikkontakten. Det bør ses i sammenheng med at den indiske befolkningen hvert år stiger med ca. 15 millioner personer.

En gang handlet spørsmålet om strøm mest om hvilket land man bodde i. I dag er det snarere et spørsmål om man bor i by eller på landet. For selv om det fortsatt finnes slumområder uten tilgang til det elektriske nettet har 97 prosent av verdens byers befolkning i dag elektrisitet. Innsatsen for å få de resterende milliard menneskene med handler i dag mest om verdens fattigste som bor lengst fra byene. Også her er utviklingen i gang, og i dag har 77 prosent av befolkningen i landområdene adgang til elektrisitet, mot kun 67 prosten i 1990.

En del av utviklingen skyldes at langt flere mennesker i fattige landområder nå har begynt å produsere sin egen elektrisitet i stedet for å vente og håpe på at deres lands regjering en dag bygger et kraftverk og trekker høyspentledningen ut til dem. Noen bruker små dieselgeneratorer eller minivannkraftverk, men når det gjelder alminnelig belysning i hjemmet handler det særlig om eksplosjonen i tilgangen til billige solceller.

Parallelt har solcellene begynt å poppe opp en rekke andre steder som er til nytte, men som man kanskje ikke umiddelbart legger merke til. En stor del av den lokalt produserte solcellestrømmen går nemlig til å holde mobilmaster, gatebelysning og vannpumper i gang.

Solcellene har lenge falt i pris, men i løpet av de siste ti årene har det gått ekstra fort. Blant annet i takt med at særlig Kina har skrudd opp produksjonen. Bare de siste årene har prisen falt med 25 prosent sammenlignet med to år tidligere. I 2009 kostet det i USA 359 dollar i gjennomsnitt å produsere en megawatt solenergi uten statsstøtte. I 2017 hadde prisen falt til 50 dollar. Til sammenligning kostet den samme mengden strøm henholdsvis 102 og 148 dollar i gjennomsnitt å produsere med kull eller atomkraft, ifølge en beregning fra det store finansielle rådgivningsfirmaet Lazard.

Prisfallet på solceller skjer samtidig med at energieffektive LED-lamper også har blitt mye billigere. Det betyr at man med solceller, et batteri og en LED-lampe kan få mer lys om natten for den strømmen solcellene samler sammen i løpet av dagen. Men selv om LED-teknologien bidrar til å produsere lys er det fremdeles lenge til man kan koke vann i en vannkoker med en effekt på 2000 watt eller lage mat på en elektrisk komfyr. Det er primært helt små anlegg på under 11 watt som sprer seg i utviklingslandene.

Det Internasjonale Energibyrået har foreslått å innføre begrepet «energifattigdom» for å sette fokus på mennesker som har fått tilgang til strøm i hjemmet, men hvor strømkildene er for svake til å gi fullt utbytte. IEA mener at vi bør sette en minimumsgrense på 100 kWh per person per år. Til sammenligning bruker to dansker som bor i en leilighet i gjennomsnitt 1050 kWh per person i året, i følge tall fra energiselskapet Ørsted.

I 2050 vil vi bruke nesten dobbelt så mye energi, viser en ny rapport fra Det internasjonale Atombyrået IAEA. Og selv om 118 millioner mennesker har fått tilgang til elektrisitet hvert år siden 2010, går utviklingen fremdeles ikke raskt nok til at vi kan nå det ambisiøse målet om at alle skal ha tilgang til elektrisitet i 2030. Hvis utviklingen skjer i samme hastighet som nå forventes opp mot 679 millioner mennesker fremdeles må leve i mørket i 2030. Men dette anslaget er kanskje for forsiktig. Solenergi har nemlig blitt konsekvent undervurdert av profesjonelle analytikere i over tjue år, viser en studie offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Energi. Studiet dokumenterer blant annet at Det Internasjonale Energibyrået gjentatte ganger har anslått mellom 16 og 30 prosent for lavt når de har prøvd å forutsi den globale veksten i solenergi. Det skyldes ifølge forskerne både de overraskende store prisfallene og at modellene ikke lenger tar høyde for den politiske viljen i mange land for å støtte og fremme solenergien. Samtidig har ekspertene vært for optimistiske om blant annet mulighetene i atomenergi.

Verden over er det satt i gang forsøk for å gjøre solcellene enda bedre og billigere. En av de lovende nye teknologiene handler om å droppe silisium og i stedet gå over til organiske solceller som kan printes på tynn plastikk. Tidligere i år rapporterte University of Michigan i tidskriftet Nature om et nytt gjennombrudd med nanomaterialer, som kanskje kan gjøre de organiske solcellene gjennomsiktige. Hvis de lykkes vil man kunne plassere dem på alle vinduer og overflater og fange opp energi uten å blokkere for utsikten. Dette kan bety at solcellene fortsatt vil revolusjonere verden raskere enn noen trodde var mulig for noen år siden. Og at det stadig er håp for at den siste milliarden med mennesker kan slå på lyset innen 2030.