26. oktober 2020
Ny dokumentar: FN og korona gir håp for framtiden
I år har både FN og Bærekraftsmålene bursdag, men er det overhode noe å feire i en tid hvor koronaviruset har stengt ned verden? En ny kortfilm fra en kjent regissør tror på at vi kan takle problemene i felleskap.
Midt i COVID-19 har verden en historisk mulighet til å løse noen av våre største problemer. Men det forutsetter at vi står sammen. Det er hovedbudskapet i en ny kort-dokumentarfilm av filmregissør Richard Curtis. Filmen Nations United er laget i anledning at FN feirer 75-årsdag og at Bærekraftsmålene nå er fem år gamle.
Curtis er mannen bak kjente romantiske filmer som Fire Bryllup og en gravferd, og hans evne til å spille på følelser blir effektivt brukt også i den nye dokumentarfilmen. Til tonene av alvorlig musikk ser vi en lang rekke klipp fra ulike deler av verden, filmet av helt alminnelige mennesker.
Dette gir et veldig personlig innblikk i de problemene verden står i, og som Bærekraftsmålene forsøker å løse. Fattigdom, sult, krig, undertrykkelse, klimakrisens skogbranner og tørke, ødeleggelse av naturen og mye mer.
Som seere kommer vi, for eksempel, tett på en ung australsk kvinne som filmer med telefonen mens hun flykter gjennom ild og røyk for å slippe unna en skogbrann. Også George Floyds bror, som holdt tale i begravelsen, berører sterkt.
KORONA SOM EN JOKER
Et stort tema for filmen er det nye koronaviruset som har satt verden på pause. På mange områder har pandemien satt de siste tiårenes fremskritt tilbake. Det er, for eksempel, vanskelig å få fattigdomstallet til å falle når millioner av mennesker ikke har noen jobb å gå til. Men pandemien er også vendepunktet for det håpet som preger dokumentaren.
Ifølge filmen utgjør pandemien, klimakrisen og de store protestene mot sosial urettferdighet til sammen en «perfekt storm». Denne «stormen» har gjort folk sinte, men samtidig har den gitt en stor appetitt for forandring.
Denne brølende utilfredsheten kan forandre verden, hvis vi bruker energien til ikke bare å rive samfunnet ned, men også til å ombygge vår felles verden til noe bedre.
«Mange lengter etter å vende tilbake til normalen etter korona. Men ingenting vil være verre enn å vende tilbake til hvordan ting var», sier FNs spesialutsending for fred, Forest Whitaker.
SLUK FOR DOMMEDAGSMASKINEN
«Krisens fortvilelse gir oss mulighet til å tenke igjennom den «dommedagsmaskinen» vi har bygget». Med dommedagsmaskin hentyder Whitaker til at vi har levd i et samfunn som ikke har vært bærekraftig.
Men filmen nøyer seg ikke med å peke på problemer og å oppfordre oss til å stå sammen. Den kommer også med noen konkrete løsningsforslag som kanskje kan vise veien fremover.
Et av forslagene er at vi bør beskatte lønnen til alminnelige folk mindre, og heller beskatte deres CO2-utslipp mer. Det vil få flere i arbeid og samtidig minske utslippene, sier Don Cheadle, som er goodwill ambassadør for FNs Miljøprogram UNDP.
Til tross for de mange søppelhaugene, eksplosjonene og brennende skogene, ender filmen godt – eller i alle fall med en viss optimisme for fremtiden.
«Det er kraft i hver beslutning vi tar, og vi former fremtiden for kloden i hvert valg vi tar», sier Forest Whitaker i slutten av dokumentaren.
Hvordan går det med bærekraftsmålene?
Hvordan går det egentlig med å oppfylle de 17 bærekraftsmålene for 2030 som verdens land vedtok i 2015?
Hans Roslings sønn, Ola Rosling, holdt en presentasjon for FN i september. Her ga han en status på hvilke mål som går fremover, hvilke som står stille og hvilke som beveger seg i feil retning.
Det viser seg at det er en viss fremgang på mange av bærekraftsmålenes delmål, selvom fremgangen ofte skjer for langsomt til at vi kan nå målet innen 2030.
Teknologiske mål som bæredyktig energi og adgang til internet og mobiltelefoner har gått sterkt frem, sammen med mindre mødredødelighet og bedre beskyttelse av spedbarn.
Men biodiversiteten går i motsatt retning, hvor det i dag generelt står enda verre til enn da bærekraftsmålene ble vedtatt. Det finnes derimot også et par lyspunkter her. For eksempel har det gått fremover med å frede og beskytte visse særlig viktige havområder.
